Troja er omplassert

Du vet de gangene du må gjøre noe du absolutt ikke har lyst til? De gangene du må gå inn i deg selv for å finne ut hva som er rett? De gangene du har tatt deg vann over hodet? En slik "gang" befinner jeg meg i akkurat nå. For ca 1 år siden besteme vi oss for å skaffe oss Troja. En liten, nydelig, inntrøkt skapning av en hund. Det viste seg å bli mye mer jobb enn vi hadde regnet med, i tilegg har vi en elghund fra før av, noe man også må ta hensyn til. Tilslutt fant vi ut at vi var nødt til å gjøre noe med det, ingen av oss har jo tid til å ta oss av henne. Etter å ha kontaktet Ehfi i Trondheim, ble det bestemt at hun skulle flytte til en dyrekjær familie i Stavanger, og der befinner hun seg akkurat nå. Rart hvor tomt det blir i huset uten den lille pølsa vankende rundt, ingen som møter meg i gangen, slikker meg i fjeset eller hopper opp i fanget mitt for å kose. Det er trist å fjerne en viktig del av livet sitt, samtidig som det er en lettelse fordi jeg vet jeg har gjort det rette.